Juleferie i Norge 2026 og 2027

Juleferie i Norge: Se når juleferien vanligvis starter og slutter, hvorfor vi har juleferie, hva romjul betyr, og hvilke tradisjoner som preger julen i Norge.

Juleferie er skoleferien rundt jul og nyttår. For mange elever er dette den lengste pausen mellom høstsemesteret og vårsemesteret, og for familier er det en tid for feiring, ro, besøk og reiser.

Når er juleferien i Norge?

Juleferien varierer litt fra fylke til fylke, men ligger som regel fra siste skoledag før jul til første skoledag etter nyttår.

I skoleåret 2025-2026 starter juleferien i de fleste fylker enten fredag 19. desember eller mandag 22. desember. Skolestarten etter nyttår er vanligvis 2., 5. eller 6. januar 2026.

I skoleåret 2026-2027 starter juleferien oftest fredag 18. desember eller mandag 21. desember. Noen fylker starter også 22. eller 23. desember. Skolestarten etter nyttår er vanligvis 1., 4., 5. eller 6. januar 2027.

For voksne er ikke hele juleferien automatisk fri. De viktigste helligdagene i jul og nyttår er 25. desember, 26. desember og 1. januar, mens mange bruker ferie eller avspasering i romjulen.

Lenger ned på siden finner du fylkene samlet etter dato, slik at du enkelt kan se hvor juleferien er lik.

Hva er juleferie?

Juleferie er først og fremst en skoleferie. Den omfatter dagene fra skolen stenger før jul til undervisningen starter igjen etter nyttår. Derfor er juleferie noe annet enn bare de røde dagene i kalenderen.

For barn og unge betyr juleferien fri fra undervisning, lekser og prøver. For foreldre betyr perioden ofte planlegging av familiebesøk, reiser, fritidsaktiviteter og dager hjemme.

Hvorfor har vi juleferie?

Juleferien henger sammen med den kristne julehøytiden, men også med norske skikker og samfunnsliv. Jul markerer Jesu fødsel i kristen tradisjon, og skolen legger derfor en lengre pause rundt de viktigste juledagene og nyttår.

Det finnes også en praktisk grunn: Midtvinters er en naturlig tid for opphold og samvær. I et land med mørke dager, kulde og sterke juletradisjoner har ferien blitt en viktig del av årsrytmen.

Historien bak juleferien i Norge

Ordet jul er eldre enn kristendommen i Norge. Den førkristne feiringen var knyttet til midtvinter og norrøne blot, der mat, drikke og ritualer spilte en viktig rolle.

Da kristendommen fikk fotfeste i Norge på 900- og 1000-tallet, ble den eldre julefeiringen gradvis fylt med kristent innhold. Kong Håkon den gode skal ifølge sagaene ha flyttet julefeiringen slik at den falt på samme tid som den kristne julehøytiden. Slik ble gamle og nye tradisjoner flettet sammen.

Den norske julefeiringen har derfor røtter i både norrøne, romerske og kirkelige tradisjoner. Kirken tok i bruk 25. desember som Jesu fødselsdag, men i Norge holdt man fast på selve ordet jul.

En viktig forklaring på hvorfor nordmenn i dag legger hovedfeiringen til 24. desember, er at julehelgen historisk begynte allerede på ettermiddagen julaften. Dermed fikk julaften en sterkere plass i norsk julefeiring enn i mange andre land.

Hva betyr romjul?

Romjul er dagene mellom julehelgen og nyttår. I Store norske leksikon blir romjul beskrevet som perioden fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember.

Ordet kommer fra norrønt og henger sammen med tanken om dager som var friere og mindre bundet av helligdagsloven. I dag bruker mange ordet romjul om de rolige dagene etter julaften, når man besøker familie, går tur, ser film, spiser restemat eller bare har fri.

Hva gjør nordmenn i juleferien?

Juleferien i Norge handler ofte om en kombinasjon av tradisjon og avslapping. Mange feirer julaften med familie, julemiddag og gaver, og enkelte går også i kirken.

Etter julaften kommer romjulen, som for mange er roligere. Da er det vanlig med:

• besøk hos familie og venner
• hytteturer eller dager på fjellet
• skiturer, aking eller turer ute dersom været tillater det
• spillkvelder, film og TV-tradisjoner
• bytting av gaver og korte byturer når butikkene åpner igjen

For barn er juleferien også tett knyttet til forventning, godteri, julefilmer og lange morgener uten vekkerklokke.

Norske juletradisjoner som preger ferien

Juleferien blir formet av mange tradisjoner som nordmenn kjenner godt:

• I Norge er det vanligst å feire selve julaften 24. desember.
• Ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og juletorsk hører til blant de mest kjente julerettene.
• Mange hus pynter med juletre, adventsstake, adventsstjerne og nisser.
• TV-tradisjoner står sterkt i mange hjem, særlig julaften og i romjulen.
• Juletrefest, julebukk og pepperkakehus lever videre, selv om de er mer utbredt noen steder enn andre.

Mange av de tradisjonene som i dag kjennes typisk norske, fikk likevel sterk form først på 1800- og 1900-tallet. Adventskalenderen ble for alvor vanlig i Norge etter andre verdenskrig, og flere julevaner kom til landet fra Tyskland, Storbritannia og andre deler av Europa.

Fun facts om juleferie og jul i Norge

• Romjul kommer fra et norrønt ord som viser til dager som ikke var hellige etter loven.
• I eldre norsk lov var det plikt å brygge øl til jul. Å la være kunne føre til bot, og ved gjentatte brudd kunne straffen bli svært streng.
• Det første norske julekortet med sikker datering ble postlagt i 1883.
• Adventskalenderen fikk sitt gjennombrudd i Norge på slutten av 1940-tallet.
• Jule-TV er en moderne tradisjon: Sølvguttene, julekalendere og faste filmer har preget norske hjem i flere tiår.

Kilder og videre lesing

• Store norske leksikon: romjul
• Store norske leksikon: temaside om jul
• Norsk Folkemuseum: Den norske julefeiringens opprinnelse
• Norsk Folkemuseum: Nye juleskikker på 1800-tallet
• UiT: Når begynte nordmenn å feire jul?
• Norgeshistorie: Adventstid